- 8 kilo.

For tre måneder siden begynte jeg for alvor å trene. Kickstarteren, som virkelig fikk meg i gang, var ikke bare en ganske horribel og stygg kommentar jeg fikk fra en helt random fyr jeg traff på en konsert, men også ytterligere omstendigheter. Jeg trengte det treningen har gitt, og fortsatt gir meg. Rent psykisk. Og også fysisk, naturligvis. 



I dag sitter jeg her 8 kilo lettere enn det jeg var for snaue tre måneder sider. Det føles ganske godt å skrive det, og det gir meg ekstra mestrings- og godfølelse. Hver eneste dag jobber jeg med kosthold, aktivitet og tankegangen. Noe har jeg jo trossalt gjort riktig. 

Av og til funderer jeg i mitt stille sinn. Egentlig gjør jeg det hele tiden. Hadde det ikke vært for den jævlige kommentaren og kleine fyren som ikke klarte å klappe kjeften sin igjen, vet jeg helt ærlig ikke om jeg hadde begynt i utgangspunktet. Egentlig burde jeg takket han i dag. Jeg følte for å motbevise kommentaren han kom med - selvom sannsynligheten for at jeg møter vedkommende igjen er lik null, og jeg aldri faktisk får motbevist han. Det er litt teit. 



Når jeg ser tilbake på ca halv annet år gamle bilder av meg selv og fjeset mitt og sammenligner det med bilder i fra per dags dato får jeg nesten litt sjokk. Eller, jeg får sjokk. Selvom man bør ha det godt med seg selv uansett hvordan man ser ut og hvilken size man er, er det langt i fra godt å leve i overvekt og ikke ofre en tanke over hva man faktisk spiser på i det lange løpet.

Innerst inne vet man at man ikke er på den rette hylla, og likevel fortsetter man i det samme, kjente sporet, enten på grunn av ren vane. Eller fordi man er redd for å utsette seg selv for noe ukjent og uforutsigbart. Man skylder seg selv å bli den beste utgaven av den man er.  

Å ha en dårlig - eller god dag, for den saks skyld, og få lov til å ta de følelsene ut med en time styrketrening, i tillegg til en halvtime intervaller på tredemølla - det finnes virkelig ingenting bedre for systemet. Tid, tanker og stress blir glemt. Tanker får ikke bare utløp på en positiv måte, men den dårlige energien jeg måtte ha, blir byttet ut med at jeg må fokusere mitt ytterste på å bruke krefter, være våken og skjerpa. Trening er den beste medisinen på markedet. 


Nothing will work unless you do




Du vet du har trent godt, når det gjør fysisk vondt å løfte en smørpakke og sette den inn i kjøleskapet. Første treningstimen min er unnagjort idag. Kan ikke annet si enn at jeg er kaputt i hele kroppen og i dritdårlig fysisk form. Skal tilbake på søndag for å snakke med en trener om mine mål, hvorfor jeg ønsker og hva jeg ønsker med å trene, samt skreddersy en treningsplan tilpasset meg. Denne uken - helt frem til neste fredag har jeg prøveuke, og allerede første dagen ser jeg at dette er uten tvil noe jeg ønsker - av hele mitt hjerte - å bli med på fast.

Nå gjenstår det å holde seg i skinnet med maten. Det er den som er det største hinderet av alt. Senere skal jeg handle, og kjenner for det første at jeg ikke ønsker å trykke mat i trynet. Feil mat. Og for det andre, at det samtidig skal bli vanskelig å gå forbi hyller på hyller med .. Usunn mat. Man klarer det man ønsker, er det noe som heter. Damn right.

→ (Standard, oppbrukt spørsmål) Trener du?
Har du noen tips til å styre unna usunn mat i butikken?
Eller tips til sunne, gode måltider? (frokost, middag, kvelds)



hits