Observations by Grumpy Cat

Denne perlen av en bok, kom jeg over på Urban Outfitters i NY. 
Jeg kunne rett og slett ikke gå forbi den, så den ble med meg hele veien hjem,
over atlanteren, til Haugesund.








Boka er stappfull av sarkastiske gloser, og jeg kjenner meg skummelt mye igjen
i det som blir skrevet. 

.. Jeg kunne sikkert skeia fullstendig ut, klikka totalt, og lagt ut hele boka i bilder her,  
men det skal jeg spare dere for, altså. Jeg synes bare boka er så morsom,
fantastisk, og ikke minst søt. Løvv it! ♥



14,000 thing to be happy about.

I over en ukes tid har jeg holdt på å male, og rydde og vaske .. Husverten har nemlig byttet ut to av tre vinduer i stuen, og med et ble det plutselig lysere og større her inne. I tillegg har jeg malt noen gamle skjenker fra grått til hvitt, og jeg banna og sverta høyt inni meg selv underveis. FOR et arbeid. 

Dessuten fikk vi bytta ut den stygge skinnsofaen vår med en skikkelig fin stoffsofa, samt noen lettere bord ♥ Noe mer må opp på veggene og rundt omkring, nå som det har blitt større og lysere (og mye mer lytt(!), men det tar jeg på sikt. 






Du kan tro det var en skjønn fornøyelse å sette seg ned i en helt ny sofa, og bare la musklene slappe helt fullstendig av. (Likevel er man livredd for å bruke den nye sofaen, i tilfellet - Gud forby - noe uforutsett skulle skje!) I tillegg til å male i forrige uke, var jeg også å trente to ganger på treningssenteret, så jeg fikk meg en real aktiv uke.

Enn så lenge lever jeg på den deilige ny-sofa lukta, lukten av ferske-fra-lageret møbler ♥ De små tingene i livet ♥


New York part IV

Les;  >del I<  /  >del II <  /  >del III 
Takk og pris - siste NY relatert innlegg enn så lenge. Føler jeg har plagd noen med alle disse oppdateringene, men jeg hadde mye på hjerte. 


20 desember
; siden Øystein fylte tretti år den dagen, og vi kun hadde to dager igjen i NY, klikka vi totalt og bestilte oss limousintur i to timer, med champagne og hele pakken. Vi kjørte først opp til 5th avenue, forbi Trump Tower (som jeg bare måtte forbi en gang til før jeg reiste), og deretter sør, igjennom East Village og over Brooklyn Bridge. Det er ganske surrealistisk å tenke på at jeg har kjørt over den broa - i limo!

Når vi kom over til Brooklyn, krøyp jeg ut av limousinen, stod under Brooklyn Bridge en sen mørk desembernatt og tok masse bilder av broen. Det var helt ubeskrivelig kult. Jeg tror ikke jeg kan ha hatt en eneste tanke, i de minuttene jeg stod under den. 



Ikke det beste bilde i historien, men .. You get the idea. 

Vi fikk italieneren som kjørte limousinen til å sleppe oss av ved en resturant, hvor han også skulle - på død og liv, ta bilder av meg og Øystein foran limoen, med iPhonen min. På den italienske resturanten ble jeg servert en helt sinnsykt - beyond standarden på resturanter her hjemme - himmelsk pasta! Når de i tillegg kom bort til meg og reiv parmesan over pastaen og kjøttsauen .. My lord! 

Resturanten lå ikke så langt i fra hotellet, så vi gikk igjennom gatene, tilbake til hotellet, etter å ha spist. Plutselig fikk vi øye på Late Show with David Letterman skiltet. Bare det stakkars skiltet gjorde oss begge starstruck. 



Litt sånn som når vi gikk på andre siden av gaten til inngangen til The Tonight Show med Jimmy Fallon .. 


So close, yet so far .. 

21 desember, dette var dagen før vi reiste, så jeg gjorde naturligvis mine siste krampetrekninger i forhold til shoppingen. Dessuten sprang vi som noen hodeløse høns rundt Times Square og lette etter en koffert og ryggsekk, siden jeg hadde shoppa litt mer enn det jeg hadde beregnet, kan du si. 


 
Samme dag kom vi over et kor, rett utforbi Macys, av alle verdens ting. De sa de hadde youtubekanal og Facebook og det hele. Jeg forarger meg litt over at jeg ikke husker hva de egentlig kalte seg, den dag i dag. For det var utrolig koselig, der de stod midt i iskalde, mørke New York og sang mange forskjellige julesanger på alle slags språk, og jeg skulle gjerne gitt dem feedback både her og der på sosiale medier. 

Det var en dame som gikk rundt i det lille publikummet, med en slags julesokk og spurte om noen ville donere penger til dem. Den dårlige samvittighet meldte seg naturligvis når jeg så at vi ikke hadde hverken sedler eller mynter på oss. Øystein sprang avgårde for å ta ut penger - og når han kom tilbake, hadde selvfølgelig koret dratt - unntatt han som du ser i grå genser, midt på bildet, som jeg drog kjensel på. Så da sprang vi bort til han, gav han tretten dollar, og han takket og bukket, sa han skulle videreformidle pengene til koret, og ble så glad. 


22 desember, dagen vi reiste hjem. Jeg husker hvor utrolig kjip den følelsen var, det å kjenne på at vi skulle hjem, samtidig som vi hadde hatt DEN kjekke turen. Vi stod tidlig opp, sjekket at vi hadde pakket alt, sjekket kofferter, pass, papirer den biten der, før vi gikk ned på hotellet, i deres resturant - og spiste noen grådige gode, amerikanske måltid med utsikt over Times Square. En perfekt avslutting på en uforglemmelig tur.  


New York part III

Les > Del I <   /   Les > Del II


19 desember, gikk turen til Grand Central Terminal. Dette er en av de mest befolka plassen vi var på, sånn foruten om Times Square, etter min mening. Det er fortsatt en fungerende terminal, derfor er det masse inn- og utfart i fra denne plassen. Når man kommer inn blir man helt overveldet av hvor stort det faktisk er. Taket er fullt av masse gullmalerier og små lysspotter, som man såvidt ser - For ikke å snakke om den runde, gammeldagse klokken som er plassert på taket til informasjonsboden. 






I det vi kommer ut av Grand Central Terminal, får jeg øye på tre stramme politimenn, i noen veldig fancy antrekk. Siden de var menn, og spesielt siden de var stramme, fikk Øystein selvfølgelig ikke øye på de før jeg gjorde han oppmerksom på dem. Jeg spurte Øystein om jeg kunne spørre, sånn, ut av respekt, siden de var state police, om jeg kunne få et bilde av dem alle tre. Øystein går bort, spør høffelig om hans "kone" (LER SÅ JEG SKRIKER!) kunne få ta noen bilder av de. Da begynner alle å le nervøst, før han ene tilbyr seg å ta bilde - med Øystein.  



Så på dette bildet, har jeg rett og slett croppa Øystein ut, haha! Jeg er i det minste ærlig om det.

Plutselig sier han andre politimannen som ikke blir med på noen bilder, at jeg også måtte stille meg opp, sånn at vi alle tre kunne ta et bilde i lag. Og kameraet mitt var tydeligvis litt for avansert for han stakkars politimannen som skulle forevige oss alle, for han fikk ikke til et eneste bilde. Han trykte og trykte, men ingenting skjedde. Og det hjalp ikke akkurat på at han andre, inkludert han vi tok bilder med begynte å skrattle av han, og mobbe han fordi han ikke fikk det til. "Is your camera on?" Angrer ikke ett sekund på at jeg fikk den lyse ideen om å ta bilder av de, heh. 


Fortsetter .. 



hits