Tiffany & Co.

Nr pna jeg smykkeeskene med redobbene og smykket jeg kjpte p Tiffanys, og fikk meg en liten overraskelse. P baksiden av smykket er det kommet noen flekker, som mest sannsynlig har kommet av at eskene har sttt kaldt p soverommet mitt. Kjipt? Ja.

g inn drene p Tiffany & Co, var egentlig litt surrealistisk. Man kunne g kikke i fred og ro, ettersom damene bak kassene s at vi aldri i verden kunne hatt rd til s mye som en redobb i frste etasje.I heisen til de andre etasjene, stod det en pyntet og striglet, eldre herre med hvite silkehansker, som trykket p heisknappen, alt etter hvilken etasje man ville til. Filmflelse totalt.Det hele var litt absurd, men herlighet s velkommen man flte seg.




Jeg fant meg et par hjerteredobber og et hjertesmykke med en liten nkkel p - alt i klassisk Tiffany stil. Detaljene i smykkene kommer dessverre ikke s veldig godt frem p bildene, but you get the idea. P hyre side av hjertet kan du svidt se de mrke partiene som har dannet seg, som forhpentligvis kan fjernes p en eller annen mte.

Egentlig sliter jeg litt med finne noen anledninger til bruke disse smykkene. N som jeg omtrent kun henger p treningssenteret i tillegg, syns jeg de er litt for fine til ha p seg der. Av alle verdens ting har jeg vurdert selge dem, men kommer stadig frem til at jeg nok hadde angret meg i hel i ettertid. De er jo et minne fra turen. Et veldig spesielt et, ogs.

- Har du noen spesielle smykker du er glad i?

#NewYork #Tiffanys


- 8 kilo.

For tre mneder siden begynte jeg for alvor trene. Kickstarteren, som virkelig fikk meg i gang, var ikke bare en ganske horribel og stygg kommentar jeg fikk fra en helt random fyr jeg traff p en konsert, men ogs ytterligere omstendigheter. Jeg trengte det treningen har gitt, og fortsatt gir meg. Rent psykisk. Og ogs fysisk, naturligvis.



Idag sitter jeg her 8 kilo lettere enn det jeg var for snaue tre mneder sider. Det fles ganske godt skrive det, ogdet gir meg ekstra mestrings- og godflelse. Hver eneste dag jobber jegmed kosthold, aktivitet og tankegangen.Noe har jeg jo trossalt gjort riktig.

Av og til funderer jeg i mitt stille sinn. Egentlig gjr jeg det hele tiden. Hadde det ikke vrt for den jvlige kommentaren og kleine fyren som ikke klarte klappe kjeften sin igjen, vet jeg helt rlig ikke om jeg hadde begynt i utgangspunktet. Egentlig burde jeg takket han i dag. Jeg flte for motbevise kommentarenhan kom med-selvom sannsynligheten for at jeg mter vedkommende igjen er lik null, og jeg aldri faktisk fr motbevist han. Det er litt teit.



Nr jeg ser tilbakep ca halv annet r gamle bilder av meg selv og fjeset mitt og sammenligner det med bilder i fra per dags dato fr jeg nesten litt sjokk. Eller, jeg fr sjokk. Selvom man br ha det godt med seg selv uansett hvordan man ser ut og hvilken size man er, er det langt i fra godt leve iovervekt og ikke ofre en tanke overhva man faktisk spiser p i det lange lpet.

Innerst inne vet man at man ikke er p den rette hylla, og likevelfortsetter man i det samme, kjente sporet, enten p grunn av ren vane. Eller fordi man er redd for utsette seg selv for noe ukjent og uforutsigbart. Man skylder seg selv bli den beste utgaven av den man er.

ha en drlig - eller god dag, for den saks skyld, og f lov til ta de flelsene ut med en time styrketrening, i tillegg til en halvtime intervaller p tredemlla - det finnes virkelig ingenting bedre for systemet. Tid, tankerogstress blir glemt. Tanker fr ikke bare utlp p en positiv mte, men den drlige energien jeg mtte ha, blir byttet ut med at jeg m fokusere mitt ytterste p bruke krefter, vre vkenogskjerpa. Trening er den beste medisinen p markedet.


Dream [B I G]



New York, I love you.



hits