08.10.2016

Man skal hre mye fr ra detter av. 

Det er slik jeg har flt det, det siste ret. Nrmere to. Ikke p et eneste tidspunkt har jeg nsket skrive noe offentlig om at jeg har slitt ekstremt mye. Og fortsatt sliter. Med meg selv, med livet. Heldigvis, p en mte, at jeg ikke er alene om akkurat den saken. Da jeg satt her en lrdags formiddag og forandret litt p designet mitt, kjente jeg lysten til begynne skrive igjen kom krypende. Hva jeg skal skrive om etter dette innlegget m gudene vite. Jeg har bare lyst. Lyst til fortsette med bloggingen, slik jeg en gang gjorde. Lysten har meldt seg fr dette. Opptil flere ganger, ogs. Problemet jeg har sttt p hver eneste gang jeg har satt meg ned for knote ned noen bokstaver og ord for  prve  publisere dem, har vrt skyldflelse over ha begynt innlegget p en alt for positiv note enn det som egentlig var sannheten. 

pne det frste innlegget dette ret med "Hei, bloggen! N er det en laaang stund siden sist, gitt!", funker bare ikke lengre. For det frste er jeg ikke lenger seksten. For det andre blir det s forferdelig kunstig og rart. 

Etter den lille romsteringen jeg hadde med designet mitt, satt jeg meg ned og gikk igjennom alle innleggene jeg noensinne har skrevet. Alle. Fra kategori til kategori. Noen innlegg ble slettet, p tross av at det satt langt inne slette dem. Nei, Monica. Alt trenger faktisk ikke ligge ute p Internett lengre, selv om bildene i innleggene var koselige. 

P et tidspunkt i livet trenger vi alle en ny start. Legge bak oss ting. Sl oss til ro med at vi faktisk ikke fr forandret alt her i livet, og at det vi ikke fr forandret ikke kan holde oss tilbake fra gjre hva vi har lyst til i hverdagen. Fra n av hper jeg at jeg kan finne gnisten igjen til skrive, og gi blanke i den negative stemmen i bakhodet som ber meg om holde tilbake p alt her i livet.


Back in business.

Fra nyttr har bloggen min egentlig vrt et ddt prosjekt. Jeg har ikke vrt borti kameraet eller dataen min p aldri s lang tid. Plutselig fikk jeg en lyst til ta bilder, og skrive litt igjen - og jeg merker hvor mye jeg har savnet det.

N har jeg endelig kommet i gang med trening, begynt med vitaminene jeg lovde meg selv begynne med for et r siden. S jeg hper det kan ke energinivet litt, og kanskje gi meg litt mer overskudd i hverdagen, kombinert med treningen. I disse tider begynner det jo ogs bli lysere, snn generelt, og det er ikke til stikke under en stol at det ogs er med p gi meg boost i hverdagen.



Forelpig er er det cardio jeg trener, men tenker p flette styrke inn etterhvert. Jeg fler for det frste p, at jeg kanskje har vrt i litt for drlig shape til ha begynt rett p styrketrening og derfor har mista motet med treningen fr, og for det andre har nok fortiden brt preg av at jeg har vrt alt for overambisis og gira. Skal jeg lykkes n, tror jeg det er viktig at jeg er tlmodig, lytter til kroppen og tar oppstartsfasen i et litt roligere tempo enn fr, for s heller fle p at jeg tenger mer utfordringer, og sette tempoet opp. Alt innen rimelig tid, naturligvis.

I jul i fjor, var jeg og ystein i New York, og jeg har vel egentlig delt veldig lite om den turen, nr jeg tenker meg om. Derfor har jeg n satt meg ned og skrevet et innlegg hvor jeg har tatt for meg dag for dag i avsnitt, med bilder, som jeg nok deler opp i flere innlegg, og poster. Deretter tenkte jeg legge ut et innlegg om mine erfaringer og opplevelser i fra turen. Har mye p hjertet i forhold til den turen. Jeg venter nok med julebildene i fra New York til det blir jul igjen. Det kan nok bli litt srt sitte bla igjennom bilder av julepyntede New York, nr det snart er pske.
Jeg sparer deg for den - enn s lenge.

Ellers er jeg glad for vre snn halvveis tilbake, og begynne med det som har gitt meg s mye glede og mestringsflelse, nemlig fotograferingen og skrivingen.


Tatovering, lizm.

Yay! I dag har vrt ftt meg time til coverup p Karma. Jeg fikk ikke time fr 1 august, men siden det er Renathe jeg har ftt time hos, regner jeg med at det absolutt er verdt det. Planen er fikse opp i den utrolig amatrmessige tatoveringen jeg tok p Tattoo Lounge i august i fjor. Om du skal tattovere deg i Haugesund, g for Guds skyld til Karma!

Jeg har ingenting i mot tatovren p Tattoo Lounge, men nr sant skal sies; enten er det trynefaktor tatovren gr etter nr h*n velger kvaliteten p tatoveringene eller s er standarden p tatoveringene ekstremt lav.

Image and video hosting by TinyPic

Min tatovering ser ut som en eneste stor kladd og jeg har dessverre hrt rykter om at andre som har tattovert seg p samme plassen fler det samme. Det er p ingen mte ment som hets til Tattoo Lounge - det er min rlige mening.

S om du vurderer tatovere deg - g til forskjellige studioer, be om f se arbeid tatovren(e) har gjort tidligere, sjekk hvordan studioet ser ut i forhold til hygiene - plass og interir fr du bestemmer deg. Og uansett hvor skrsikker du mtte fle deg p at du har valgt rett plass - og tatovr, tenk over og vurder det nye.

Om du ikke har tatoveringer; har du lyst p?
Synes du tatoveringer er et dumdristig eller kunstnerisk valg?
Om du er fra Haugesund; har du erfaring med et eller begge studioene?


TatoveringsFAIL!

Jeg kjenner jeg blir kraftig irritert etter ha lest >denne< saken
to dager p rad, n.


Bildet i fra VG.no

Hvem er det som ikke vet, i 2011, at tatovere seg privat kan
vre skadelig!? For vre helt rlig, s synes jeg ikke synd
p denne jenta, i det hele tatt! Jeg mener, hun tok en meget
risikabel sjangse, og den visste hun om!
Jeg er ikke s blyd og naiv at jeg trenger bli forklart at det
er galt tatovere seg privat.

I intervjuet med h-avis.no, forklarer 22-ringen at man ikke br
g til privatpersoner som tror de kan tatovere. Videre forklarer hun
at hun har lrt, og skal tatovere seg hos proffe neste gang.

- Hva synes du om denne saken?



hits