Tons of Rock - Del 2

Jeg jobbet og var for det meste kun med østfoldinger under TofR, så dialekten min ble veldig godt lagt merke til. Når folk spurte hvordan jeg hadde reist og hvor lang tid det tok, og når jeg svarte buss og 12t, var noen rimelig oppgitt. Men flesteparten synes det var kult at jeg hadde kommet så langt for å jobbe som frivillig under 'deres' festival!

Det var egentlig ikke så mye fyll og kvalme blant publikum, var forberedt på mer fest og bråk. Det var naturligvis noen sjeler som hadde hatt seg litt for mye å drikke, men majoriteten var happy drunk for å si det helt enkelt, hehe. Ingenting ble stjålet, bortsett fra en flaske med antibac. Jeg halshugger ikke akkurat det individet som stakk av med den ..

Jeg tok egentlig ikke så masse bilder fra festningen eller området rundt, noe jeg angrer litt på den dag i dag. Siden vi bodde primitivt i telt, og måtte til frivilligstasjon for å lade telefoner, ble batteriet prioritert til å knipse bilder under konserter, og til å ha til facebook og instagram. Jeg fikk tatt to bilder av omgivelsene da, heh.


Tons of Rock-skiltet var plassert rett over de to hovedscenene fort east og fort west (på fort west gikk omtrent alle konsertene jeg så). / Min jobb gikk ut på å løse inn billetter for publikum og feste bånd på dem. Ikke akkurat hjernekirurgi, men det kunne bli fryktelig hektisk i perioder. Man måtte være oppvakt, for å gi publikum rette bånd osv. Det hvite papirbåndet indikerte at jeg var frivillig, og gjorde at jeg kom meg inn på campen, matsalen til frivillige o.l. Jeg skjønner ikke helt hva som var vitsen med de, ettersom det sneik seg flere opp på frivilligcampen (gratis), som hverken hadde billetter eller var frivillige. Slike ugjerninger håper man at arrangørene får kontroll på til evnt. neste år.


Jeg hadde fått det for meg at det skulle være et skikkelig bredt utvalg i merch og ting fra bandene. Klagde over dårlig utvalg, og alikavæl fikk jeg kjøpt meg fire t-skjorter og en hatt, så noe hadde de, haha! Dobbeltmoralsk. Før konserten på fredag kjøpte jeg meg Turboneger merch - sailorhatten noe à la HappyToms og en sort t-skjorte. Som du sikkert ser har hatten allerede fått gjennomgå etter fredagens konsert. Woops. Konserten med Turboneger tok en smule av ♥
Stay trygda t-skjorta fikk jeg av Øystein.

Om du går på Turboneger sin offisielle page på FB, og scroller ned til det bildet hvor de takker Halden og TofR, ser du meg helt nedi venstre hjørnet, skrått under HappyTom. Ser helt (bad) mongo ut, men ja. Kult å være på et bilde på Tubonegers offisielle facebookside!


Kuleste av alt var å kjenne den vanlige hjerterytmen, bli erstattet av trommene og hele beaten til War Ensemble av Slayer, pulsen min gikk seriøst i takt med sangene - helt sykt! Og som om ikke det var nok, fikk Øystein tak i plekteret til selveste Kerry King. Hele festivalen hadde jeg gått å mast på han, om han kunne få tak i noe til meg, og siden Øystein er h ø y, hadde han gode sjanser for å få fatt på noe - om ikke mer. Etter å nesten ha drept seg selv for å få tak i det, gav han Kerry Kings plekter til meg! Dritkult at vi faktisk har dette plekteret!

Under Turbonegerkonserten, kom en helt random fyr bort til meg med Turbojugend patch fra soknedal og sa "værsågod". For å være helt ærlig kan jeg ikke med min beste vilje huske å ha fått eller tatt i mot det, haha! Jeg fikk også visitkortet med telefonnummeret til en gammal sjefsTurbojugend, (han så i alle fall veldig sjef ut!) som jeg kunne ringe eller maile når tid som helst for å spørre om alt om Turbojugend og innmelding! For en tøff mann! Som jeg har nevnt tidligere var folkene under Turbonegerkonserten utrolig kule og laidback! De satte prikken over i'en for denne konserten.


Jeg håper av hele mitt hjerte at denne festivalen blir noe årlig. Jeg har kost meg så mye, at jeg skulle ønske jeg kunne opplevd de samme konsertene gang etter gang - det skal mye til for å toppe Slayer, Anthrax, WASP ogsåvidere, ogsåvidere - i alle fall for min del. Forhåpentligvis overlever festivalen for det første, for det andre blir den bare bedre og bedre. Og for det tredje og siste, blir den noe å se frem til hvert eneste år.
 

---------------------------------------------------
#TonsofRock #Halden #Slayer #Turboneger #Turbojugend #KerryKing #Festival


Tons of Rock - Del 1

Langt innlegg.

Jeg har hatt verdens beste helg - uten sidestykke. Fyttigrisen, fy faen - for en episk helg. Den skulle kunne vart i evigheten, men alle inntrykk og bilder jeg har tatt er det jeg må ta til takke med og klore meg fast i.

Man skulle tro at det å jobbe i 16t var et slit, men herregud så morsomt det har vært! Fulle folk har uten tvil gjort dagene mine på jobb. For ikke å snakke om alle de hyggelige og fantastiske menneskene jeg har jobbet med, truffet på og snakket med i løpet av festivalen. Haldensere - østlendinger generelt, er de enkleste folkene å snakke og komme overens med. Mer joviale, hyggelige, smilende, hjelpsomme og genuine mennesker skal man lete lenge etter. (Og ikke bare pga alkoholen)  Stor kontrast fra hvordan folk her i Haugesund er.

Jeg jobbet fra torsdag til fredag, kl 13-21 med billetter. Resten av tiden var jeg ikke overraskende nok på konserter.
Volbeat, Valentourettes, WASP, Turboneger, Sepultura, Anthrax og Slayer var de konsertene jeg fikk med meg. Turboneger og Anthrax var og er mine to favoritter fra denne festivalen.

Volbeat (tors) & Turbo (fred)
Menneskene under Turboneger-konserten var helt konge! Makan for et samhold blant publikum - garantert på grunn av Turbojugend. På denne konserten stod jeg i tillegg helt fremst, og mens jeg ventet i en time - helt fremme, snakket jeg med så mange kule folk, ble spandert øl og røyk på, latteren satt løst og jeg hadde morsomme samtaler med helt vilt fremmede mennesker! Kommer aldri til å glemme denne konserten, om jeg så får alzheimers og blir 100 år.


Anthrax (lørd)
Tok meg med storm! Jeg har ikke ord for hvor fantastisk denne konserten var. Også under denne konserten stod jeg helt fremme. I tillegg fikk jeg øyekontakt med Belladonna og Ian, æh! Er det som er fordelen med å stå helt, helt fremme og gjør venting verdt alt slitet! Anthrax får publikummet med seg uansett hva, jeg tror ikke jeg hadde et dødt sekund under denne konserten. De passet også på å få opp duker av Dio og Dimebag mens de spilte 'in the end' som er tributesangen til nettopp Dio og Dimebag - på det øyeblikket var jeg så emosjonelt revet med at jeg begynte å gråte, haha!


Slayer (lørd)
Enten hadde jeg fått litt store forhåpninger til Slayer i forkant, eller så var jeg helt grønnsak i hodet etter å ha sett Anthrax - selv om Slayer var helt ubeskrivelige fete, var lyden under konserten - med fare for å høres veldig negativ ut, dritt. Man hørte nesten ikke Araya på vokalen og Gary Holt forsvant helt under Kerry King. Det var litt synd, i og med at dette var min aller første Slayer konsert. Menmen.

En ting jeg vil ha frem, da. Jeg fikk øyekontakt med Tom Araya en gang under konserten, hvor han i tillegg smilte det sinnsykt skumle smilet sitt - TIL MEG! Haha! Hadde jeg dødd i dette øyeblikket, så hadde jeg dødd lykkelig.

Som sagt er jeg aller mest fornøyd over Turboneger og Anthrax. Den timen bandene opptrer fyker avgårde, og når det er over, har man egentlig bare lyst på mer, haha! Dette er deffinitivt ikke min siste Turboneger eller Anthrax konsert!

----------------------------------------------

#TonsofRock #Halden #Slayer #Anthrax #Turboneger #Turbojugend #TomAraya #KerryKing #Festival



hits